Unge herr. ThOmas Oskifte var en lovende orienteringsløper. Han kom fra en orienteringsfamilie med lange tradisjoner i sporten. Familien Oskifte var velkjent i orienteringmiljøet da de alltid var så gode med kompasset. Med perfekt kompasskurs mellom postene gikk de sjelden på de store bommene i skogen. Ryktene sa at de hadde et magisk «plankekompass», og at dette kompasset gikk i arv i Oskifteklanen.
En desemberdag i 1985 bestemte pappaen til ThOmas at han skulle legge opp som profesjonell orienteringsløper. Endelig kom dagen da ThOmas skulle ta over det magiske plankekompasset! Med høytidelig seremoni rundt julemiddagen fikk ThOmas overrakt kompasset. En uke senere fikk han testet ut kompasset i Orienteringsklubben Moss sitt tradisjonsrike Nyttårsløp. ThOmas stod klar på startstreken, og med skrekkblandet fryd strammet han kompassnoren rundt håndleddet og la «planken» i håndflaten. Aldri før hadde han opplevd en slik trygghet. Kompassets nordpil pekte mot Nordpolen med en slik stabilitet at selvtilliten hans steg til himmels.
Dette var starten på en lang rekke med seiere i orienteringsløpene som ThOmas stilte opp på. Etter noen tiår med stor dominans i o-løypa, ble det bråstopp for ThOmas.
27.oktober i 2018 skulle ThOmas delta på det som ble hans siste konkurranse i Mossemarka. Høsten hadde vært ekstra tøft det året. Store nedbørsmengder gjorde Mossemarka gjennomvåt. Myrene hadde blitt gjort om til tjern og bekkene var store som elver med stri strøm. Orienteringsklubben Moss var usikre på om de skulle gjennomføre sitt arrangement denne dagen, men når rykter om avlysning florerte, ble det stor ståhei blant løperne. Orienteringsløpere er da ingen pyser og konkurransen gikk sin gang. ThOmas var naturligvis å finne på startstreken.
Løpet startet veldig bra for ThOmas, han fant postene i en forrykende fart, «planken» gjorde at han alltid klarte å ta korteste vei mellom postene, selv om overvannet skapte utfordringer denne dagen. Etter nest siste post var seieren så godt som sikret for ThOmas. Han skulle bare komme seg kjappes mulig til sisteposten og innkassere seieren. Men slik gikk det ikke! På det siste strekket tilbake til mål ved Noreødegården, måtte man passere den flomstore Svartbekk. De andre løperne løp naturligvis langt rundt for å komme seg forbi denne hindringen, men ikke ThOmas…Plankekompasset viste naturlig nok at korteste vei til posten var rett over Svartbekk. ThOmas prøvde å tenke rasjonelt og fornuftig. Han kunne da ikke komme seg over den svære elva? Eller kunne han? Han kjempet jo tross alt om tittelen: «Mossemester i orientering»!
I tillegg var det et råflott ølglass i premie i år, med inngravert OK Moss logo. Han kunne ikke ofre seieren på å løpe rundt, han måtte krysse Svartbekk. Med et kjempebyks kastet ThOmas seg ut i det mørke vannet, men strømmen ble for kraftig. Det siste man så, var hans høyre hånd stikke opp av strømmen, med «planken» i hånden.
Legenden om ThOmas er ikke over, om man er riktig uheldig kan man en mørk oktoberkveld, fortsatt høre hans desperate rop. I bekkene holder han til, med lysende øyne og en hånd som peker mot nord.
