AlfredO var en vanvittig dedikert og merittert orienteringsløper fra Orienteringsklubben MOSS. I tidlig alder utmerket ikke AlfredO seg noe særlig i konkurranser, og man fant han stort sett langt nede på resultatlistene, men en augustdag i 2010 snudde alt.
AlfredO var med på Orienteringsklubben MOSS sin sommerleir. På leierens siste dag skulle man i tradisjon tro avslutte med litt klassisk myrfotball. Myrfotball er det nærmeste orienteringsporten kommer ballspill. Det er en slags blanding mellom fotball og rugby, og foregår naturligvis i den våteste og mest gjørmete myra man kan oppdrive i Mossemarka. AlfredO og klubbkompisene var naturligvis supergiret til aktiviteten, noe som medførte at han hadde overtenning fra kampens start. Han raste rundt i myra og dominerte spillet, han skulle vinne kampen. I kampens siste minutt var stillingen 3-3 og AlfredO fikk tildelt et straffespark i sitt favør. Han gjorde seg klar til å ta straffen og satt full fart mot ballen, men i tilløpet plumpet den ene foten lang ned i gjørma og Alfredo gjorde et episk tryn med hode først, rett i myra. Han svelget minst 2 liter med guffent myrvann. Ting ble aldri det samme igjen. Han kjente myrvannet sildre gjennom kroppen, helt ned i tærne og ut i fingerspissene.
Gjennom de neste årene gikk AlfredO gjennom en stor forandring, han vokste fysisk, og fikk dypere stemme og mer hår på kroppen. I orienteringssammenheng ble han også helt uslåelig. Han vant alle konkurranser han stilte opp på. Han var faktisk så ivrig at han trente døgnet rundt i flere år i strekk. Mossemarka var hans lekeplass og favorittskog. Etter flere tusen treningstimer i skogen mistet AlfredO mer og mer kontakten med menneskeheten. Han ble ett med trærne, mosen, lyngen og dyrelivet. Han byttet ut sine menneskelige treningskamerater, og fokuserte heller på å løpe kappløp med ulvene i Mossemarka. Han utviklet etter hvert egne ule lyder for å kommunisere med ulvene. En av de siste gangene noen snakket med AlfredO var en oktoberdag i 2022. AlfredO skulle ut på en langtur i nattemørket da en stor blodmåne steg opp på himmelen. Alfredo kom aldri hjem igjen, hører du godt etter kan man fortsatt høre ulene hans i Mossemarka ved fullmåne.
