Orienteringens 5 elementer:

- Forstå hvor du er på kartet og hvor du skal

- Orientere kartet

- Bestemme veivalg

- Gjennomføre veivalget og ha kontroll på hvor man er underveis

- Finne postene


Orientering handler om å finne frem til bestemte steder (poster) i terrenget ved hjelp av et kart der postene er tegnet inn. Postene skal finnes på kortest mulig tid og i en bestemt rekkefølge. Du velger selv veien mellom postene. Kondisjon, lure veivalg og rask/nøyaktig kartlesing er noe av det som må til for å bli best i orientering. På postene stempler du med en elektronisk brikke for å registrere at du har vært innom. Orientering har klasser for alle aldre og nivåer. Derfor er det aldri for sent å begynne med orientering.

Det finnes pr. i dag seks konkurranseformer i orientering:

- Sprint

- Mellomdistanse

- Langdistanse

- Ultralangdistanse

- Stafett

- Nattorientering


Sprint: er den korteste og mest intensive disiplinen. Mange poster, raske avgjørelser, korte avstander. Enkel orientering som blir vanskelig pga. den høye farten. 15 minutters vinnertid.

Mellomdistanse: Mange poster, raske avgjørelser og teknisk krevende. Vinnertiden er rundt 30 minutter.

Langdistanse: Typisk med flere lengre strekk mellom postene, der veivalget er avgjørende. For eliten er vinnertiden 90 minutter.

Ultralangdistanse: Den lengste og tøffeste distansen der  fysikk og veivalg er avgjørende. Vinnertid på 2-3 timer.

Stafett: Med alt fra 2 til 25 løpere, ofte dame- og herreklasser, men det finnes også miks-stafetter.

Nattorientering: Likner langdistansen med lange strekk, der veivalget er avgjørende. Mørket gjør orienteringen vanskeligere.





Under er et bilde av en ganske enkel orienteringsløype med start (trekanten) , poster (ringer) og mål (dobbelring). Postene må tas i riktig rekkefølge.

Orienteringskartet er et detaljert kart av virkeligheten og det inneholder spesielle symboler, farger og karttegn. Postene skal tras i riktig rekkefølge og man starter med post nummer 1. 




Den vanligste målestokken på kartet er 1: 10 000 eller 1: 7 500. Det betyr at 1 millimeter på kartet er 10 meter i virkeligheten på et 1: 10 000 kart.

Eliteutøvere bruker vanligvis 1: 15 000.

Ved sprintkonkurranser er målestokken 1: 5 000 eller 1: 4 000.

Kompass

Det finnes to typer kompass; tommelkompass og linjalkompass. De fungerer på samme måte og det er mest en smakssak hvilen man velger. I dag bruker de fleste tommelkompass som anses litt enklere og smidigere.

Tommelkompass:

Slik tar man kompasskurs:

- Den røde delen av kompassnåla (nordpilen) peker alltid mot nord.

- Legg kompasset på kartet slik at spissen kommer på den nåværende posisjon og la retningspilen peke mot det stedet som er ditt "mål".

- Snu kompasset og kartet slik at retningspilen peker rett fremfor deg.

- Snu kroppen din helt til kartets og kompassets nord stemmer overens. Nå har du ditt "mål" rett foran deg.

Linjalkompass:

Brikke

For å løpe orienteringsløp må man ha en EKT-brikke. Det er den som registrerer tiden man bruker mellom postene, og som et bevis på at man har vært på alle postene. I starten kan det være greit å låne en brikke av klubben, men vi man fortsette med orientering kan det lønne seg med en egen brikke.

EKT -brikke får man kjøpt her: Idrettsbutikken


EKT brikke

Postbeskrivelse

På  kartet er det trykket på en postbeskrivelse. Postbeskrivelsen beskriver terrenget der postene ligger ( stor stein, høyde, osv.) og hvilken kode den enkelte posten har. Når posten du finner i skogen har samme kodenummer som postbeskrivelsen på kartet, vet du at  man har funnet riktig post.

PostbeskrivelsePostbeskrivelsesholder

 Postbeskrivelsen er oftest trykker på kartet, men i tillegg finnes det løse postbeskrivelse som man kan ha i en postbeskrivelsesholder på armen.



I norsk orientering har man fire vanskelighetsgrader på løypene. Nybegynnerløyper (N-løyper) er det letteste nivået, etter det kommer C-løyper, B-løyper og til slutt A-løyper som er de vanskeligste.

Nybegynner

Hva kjennetegner en Nybegynnerløype (N-løype)?

  • Mest mulig sammenhengende ledelinjer av typen vei, sti, bekk og gjerde mellom postene.
  • Det skal være minst ett veivalg langs tydelig ledelinje fra post til post. Skifte av ledelinjer kan skje ved posten eller en til tre ganger mellom postene.
  • Poster kan henge 5-10 meter bort fra ledelinjen, men da skal det være mulig å se posten fra ledelinjen!

Eksempel på N-løype:

N løype

C-løype

Hva kjennetegner en C-løype?

  • Løypa skal gå mest mulig langs ledelinjer av typen vei, sti, bekk, gjerder, myrkanter.
  • Ledelinjene behøver ikke være sammenhengende, men de må være tydelige i terrenget.
  • Løperne forventes å kunne forlate ledelinjen for å bli fanget opp av en ny inntil 300 meter borte.
  • Det bør være veivalg på noen av strekkene/mellom noen av postene i løypa.
  • Noen av postene kan henge 100-150 meter fra ledelinjen, men skal da ha en bred oppfangende front + oppfangende ledelinje bak og et godt siste holdepunkt.

B-løype

Hva kjennetegner en B-løype?

  • Løypa har kort finorientering mot sikker oppfangende detalj.
  • Det skal finnes et godt og sikkert siste holdepunkt før posten.
  • Det skal vare sikker oppfangende detalj 100-250 meter bak posten.
  • Det bør finnes 2-3 veivalgs muligheter.

Eksempel på B-løype:


Etter de grunnleggende orienteringsnivåene kommer A-løype hvor du må mestre vanskelige løyper uten ledelinjer.


På de fleste o-løp finnes ulike løyper du kan løpe avhengig av alder, kjønn, nivå og hvor ”sprek” du er. Det er vanlig å begynne å løpe en ”N-løype”. Dette er klassen for nybegynnere. En ”C-løype” er litt vanskeligere. Etter dette kommer ”B-løype” og det vanskeligste nivået kalles ”A-løype”.

Valg av klasse:

”D” betyr ”damer”/jenter og ”H” betyr ”herrer”/gutter.

Når du føler deg klar for det, er det akkurat på tide å begynne å løpe o-løp. som med mange andre ting, kan det være litt "skummelt" og forvirrende de første gangene. Fortvil ikke, det tar ikke lang tid før du føler deg som en rutinert konkurranseløper! Her er en liten guide som kan være til hjelp de første gangene.

Hvilke konkurranser?

De fleste løpene som blir arrangert i "nærområdet" og eller som klubben prioriterer står oppført i kalenderen. På disse løpene er mange av klubbens medlemmer med. Du kan allikevel melde deg på akkurat de løpene du selv ønsker å løpe.  En fullstendig oversikt over hvilke o-løpe som arrangeres finnes i orienteringsforbundets terminliste Eventor. Her kan du begrense søket til f.eks. bare å dekke løp i Østfold orienteringskrets.

Påmelding til løp

Alle o-løp benytter seg av online påmelding i Eventor. Link for påmelding finnes i invitasjonen til det aktuelle løpet. Linken finner du ved enten å klikke deg videre fra terminlisten eller ved åsøke opp løpets navn eller arrangørklubb. I invitasjonen får du i tillegg til påmeldingslink og påmeldingsfrist også vite hvor løpet går, når første start er, klasser, løypelengder, avstand til samlingsplass og start osv

I Eventor trenger alle løpere en egen bruker. Registrer deg først som ny bruker før du melder deg på løp.

Når du skal melde deg på et løp klikker du på "Online påmelding" i valgt arrangement. Du velger så klubb fra en meny og blir deretter bedt om å skrive inn navn og brikkenummer, samt velge klasse. Dersom du ikke har en egen løpsbrikke (EKT-brikke) så har klubben noen lånebrikker til nye løpere. Dette må du ha ordnet før du kan melde deg på løpet.

Dersom du har problemer med å melde deg på løpet, ta kontakt med en trener.

Etteranmelding:

Dersom du har glemt å melde deg på til et løp innen påmeldingsfristen, kan du etteranmelde deg. Det gjør du på samme måte som beskrevet ovenfor.

Klubben dekker startkontingenten til barn, ungdom og juniorer til alle løp i Norge, med unntak av ferieløp. Dersom du etteranmelder deg, må du selv betale etteranmeldingsgebyret. Startkontingent og evt. gebyrer for leie av brikker e.l. forskutteres av klubben din som sender deg et oppgjør to ganger i året.

Hva skal du ha med deg på o-løp?

- Løpsdrakt. Det er mest praktisk å løpe i klubbens løpsdrakt, men annet egnet løpstøy kan også brukes. NB: lang bukse er påbudt /dvs. lang bukse eller knebukse og lange strømper/o-legger. Det er altså ikke lov til å løpe i shorts!. Årsaken er at bena skal være tildekket for å unngå sårskader. Dette gjelder ikke i sprintorientering i byområder. Løpstøy kan bestilles via klubbportalen hos Trimtex.

- O-sko eller andre løpesko. O-sko er det beste å løpe med i skogen, men så lenge du løper nybegynnerløyper er joggesko vanligvis godt egnet.

- Kompass

- Ekt-brikke om du har eller låne av klubben

- "Våtklut". Det er sjelden mulighet for å dusje  etter løp. Ta derfor med en våt klut eller lignende om du ønsker å vaske deg litt etter løpet.

- Varme klær til å ha på etter løpet. Selv på sommeren kan det være kaldt i Norge

- Regntøy og gummistøvler hvis værforholdene tilsier det.

- Mat og drikke. På løp er det stort sett mulig å kjøper pølser, vafler, kaker og lignende, samt varme og kalde drikker.

- Klappstol eller noe å sitte på.

Avreise

Til de fleste løp er du avhengig av å reise med bil. Avtal gjerne med noen andre i klubben om når og hvor du skal kjøre. For ungdommer organiserer vi ofte samkjøring med andre klubbmedlemmer. 

Hvordan finne frem til løpet?

I innbydelsen til løpet vil det stå hvor samlingsplass for løpet er, samt hvor det vil være skiltet fra. Herfra vil det være merket til parkering med oransje/hvite o-poster eller skilt.

Parkering og samlingsplass

Parkering er ofte på en åker eller eng. Noen ganger må du betale for parkeringen (ca.20-50kr). Fra parkeringsplassen er veien til samlingsplass merket med bånd. Ofte kan det være et stykke å gå. Når man ankommer samlingsplass ser man etter en klubbkamerat og setter deg sammen med de. Ved regnvær setter klubben som regel opp et klubbtelt slik at vi slipper å bli våte. Samlingsplass er det stedet der selve arrangementet foregår. Veien til start, toaletter og evt. dusj er skiltet på samlingsplass. På samlingsplass er det muligheter for å kjøpe mat og drikke.  Noen ganger, på litt større løp, er det salg av orienteringsutstyr som kompass, o-sko og løpstøy.

Lagspose, nybegynnerkart og PM

De klubbmedlemmene som ankommer først til løpet, henter klubbens "lagspose" i informasjonen. I lagsposen ligger det startnummer hvis det skal brukes. I tillegg er det vanligvis gule "backup-lapper" til alle som skal løpe (noen ganger deles disse ut på start). en backup-lapp festes til EKT-brikken (med den gule siden ut) og er til hjelp dersom brikken slutter å virke under løpet . Lagsposen inneholder også et PM ( latin, forkortelse for "pro memoria" som betyr "noe å huske på"). I PM-et står det viktig informasjon om løpet og for eksempel hvor langt det er til start. PM vil du også finne digitalt noen dager før løpet holdes på nettet. Er du under 13 år (t.o.m. 12 års klassen) eller om du løper i en nybegynnerklasse ("N"), får du kartet ditt i lagsposen på samlingsplass. Har du bestilt leiebrikke får du den i lagsposen. Husk å ta med kart og brikke til start

Startlister

Noen dager før løpet blir startlister for løpet lagt ut samme sted som man finner invitasjonen til løpet. Starttidene finnes også vanligvis oppslått på samlingsplass, i tillegg vil en liste med starttider for klubbens løpere vanligvis ligge i lagsposen. 

Starten

Ved start er det en tavle som viser klokkeslett.  Når din starttid kommer opp, går du frem til "båsen" som er merket med den klassen du skal løpe. Da er det vanligvis tre minutter til du skal starte. Når det har gått ett minutt kan du gå inn i neste bås. Brikkenummer kontrolleres. De som ikke har fått kartet i lagsposen på samlingsplass, får kartet i startøyeblikket. Det er alltid arrangører på start som kan hjelpe deg!. Løpere i klasse N-åpen har såkalt fri starttid og kan starte når de selv ønsker. På starten henvender de seg i båsen der det står N-åpen og kan starte så snart navn og brikkenummer er sjekket.

Kartet og postbeskrivelse

 På kartet er hele løypen tegnet inn. Starten er markert med en trekant på kartet. Noen ganger er det merket en kort løype fra startstedet til starpost. På kartet er postene markert med lilla ringer. Postene skal tas i rekkefølgen og du starter med nummer 1. På kartet er rekkefølgen vist som lilla streker mellom postene. Mål er markert ned en dobbel ring.

På kartet er det trykket en postbeskrivelse, men den finnes også løst ved starten for den som vil ha beskrivelsen på armen. Denne beskriver terrengdetaljen posten ligger ved (stor stein, høydepunkt osv.) og hvilken postkode den enkelte posten har. Når posten du finner i skogen har samme postkodenummer som på postbeskrivelsen på kartet, vet du at du har funnet riktig post.

Postene

På hver post finnes en oransje og hvit postskjerm. Her er det også en stemplingsbukk hvor du skal "stemple med EKT-brikken.  Kontroller at det er riktig nummer på posten!.

Mål

Det siste stykket fra siste post til mål er vanligvis merket løype ( markert med bånd i terrenget). Du må også huske å stemple med EKT-brikken i mål. Selv om du ikke har vært på alle postene  må du stemple i mål slik at arrangørene vet at du har kommet inn fra skogen.

Etter du har kommet i mål

Etter målgang skal du lese av brikken, slik at tiden din blir registrert. Avlesningsstasjonen finnes ofte rett ved mål eller på vei til drikkestasjonen. Du vil få en strekktidslapp, som kan benyttes til å sammenligne strekktidene dine med andre i samme løype.

Det blir fort kaldt når du slutter å løpe. Skift derfor til tørt tøy så raskt som mulig. er det dusj på samlingsplass går det an å bruke denne. Hvis ikke kan du vaske deg med en våt klut som du tar med hjemmefra ("våtklutmetoden"). Resultatlister fra løpet henges vanligvis opp fortløpende på samlingsplass (uten rangering t.o.m. 10 år og i N-åpen). etter løpet legges resultatene ut på internett (samme sted som du fant innbydelsen til løpet). I tillegg til p se sluttider kan du også sammenligne strekktidene (tiden mellom to poster) dine med konkurrentenes. Kan være ganske spennende å studere tidene på hvert strekk og se hvor store bommene faktisk var!,

Premieutdeling

Når alle i din klasse har kommet i mål, er det premieutdeling til de som har løpt raskest. I N-åpen og i D/H 10 kan du som regel hente premien med en gang du har kommet i mål. I de yngste klassene (t.o.m 12år) får alle premie. Noen ganger kan en også i disse klassene hente premiene med en gang. I klassene 13 til 16 år får vanligvis en tredjedel av de startende premie. Det er bare noen ganger at voksne får premie.


Levert av IdrettenOnline